Helga er verst.

Det er stor forskjell på enslighet og ensomhet.  Men jammen kan de komme i par.  Hånd i hånd.  Vi har som kjent så lett for å skrive i sosiale media om hvor fint vi har det, og det er jo bra.  At folk har det bra mener jeg.  Men jeg har det ikke alltid bra, som alle andre.  I en tilværelse av enslighet som ikke er valgt fordi det var det jeg ønsket skal jeg ikke stikke under en stol at jeg til tider er ensom.  Og  helga er verst.  Alle dager som fjøsnisse er like, så godt som.  Det melkes og møkkes, fores og strigles, kalver koses og serveres drikke og strå, det vaskes og ryddes.  Så gjør man det samme om igjen .  Og om igjen.  Så er det kveld og en dag mindre igjen å leve.  Lørdag skiller seg ikke fra tirsdag, og helligdag er fremmedord.  Lite lyst til å lage mat kan man også få, når det ikke er noen å dele den og dagens tanker med.  Blir fort ei kneipskive ved benken når man kommer på at man er sulten.

Skriver jeg dette for å klage?  For å få sympati og elektroniske tomler opp og imaginære klapp på kinnet?  Langt i fra.  Jeg veit godt at min nåværende tilværelse er et produkt av mine valg og motvalg opp gjennom åra.  Jeg valgte å ikke utdanne meg, valgte spenning og eventyr framfor økonomi og trygghet og jeg valgte å ikke se framover og å sikre meg med fast jobb og opptjening av pensjon.  Da er man ikke særlig attraktiv og kan velge og vrake i jobber når man bikker femti.  Hvorfor skriver jeg det da tru?  Jo jeg skriver til dere som fortsatt gidder å lese for å minne dere som har noen å dele livet med om å huske på å sette pris på det.  I dag.  I kveld.  For det er lørdag og for de fleste brudd i hverdagsrutinene.  For alt dere opplever nå i helga er en bitte liten del av et langt intermesso.  Det kommer uansett faen til å ta slutt.  Plutselig har det gått så lang tid at ungen ikke sitter på fanget ditt lenger.  En dag kommer du ikke til å følgen noen til sengs, sitte på sengekanten og småprate og synge Trollmor før du pakker dyna godt rundt den lille skrotten og kysser panna god natt.  En morgen er det ingen å vekke fordi unga har fløtta, og kanskje det ikke er noen å våkne med fordi livet har brakt dere fra hverandre.  Kanskje for en tid, kanskje for godt.  En fredag orker du ikke se Nytt på nytt leger, fordi det bare bringer minner fra ei forgangen tid, ei tid du kanskje ikke var flink nok til å nyte stunda fordi bagatellene sto i veien. 

Så ta vare på hverandre.  Ikke bry dere om at kjøkkengulvet ikke ble vaska før helga.  drit i at klesvaska skulle vært hengt opp - der er der i morgen.  Ta dere tid til å leike, og tid til å lytt og lær av småfolk som har de underligste innfallsvinkler på verden.  Spill fotball på plenen, leik gjemsel eller hva fanken som helst.  Bare dere tar vare på hverandre og bygger opp minnebanken.  For en dag, om ikke så alt for lenge, så er det det du har igjen.

Ha ei så fin helg du kan ha da, en du er sammen med dine, du er ensom eller du er enslig.  Og takk for at du brukte disse minuttene på å ta del i mine tanker!

 

 

2 kommentarer

Bjørg

26.10.2016 kl.00:46

Jeg har mange ganger vært alene, uten å føle meg ensom. Andre ganger har jeg følt meg veldig ensom. Men verst er det å være sammen med andre, enten det er bare ett annet menneske, eller i en forsamling, og likevel FØLE seg helt alene. DET er ensomt d!

Kanskje du skal prøve å finne deg en helt NY (tilleggs)hobby? Noe du aldri har prøvd før, men som kan bli så spennende at du ser fram til å fortsette på den?

tommystanker

30.10.2016 kl.09:29

Bjørg: Har tenkt på det med en hobby ja, men har ikke riktig kommet på noe lurt enda. Prøver å ta meg i nakken og komme i gang med skrivinga for fullt igjen. Det går sakte framover, men kjenner jeg er ganske rusten. Håper jeg kommer meg hjem til Frøya igjen om ei tid. Som sakt så er alt en overgang.

Skriv en ny kommentar

hits